Hva er forankringen min? Jeg har tenkt mye på det men lar det spørsmålet stå ubesvart fordi jeg ønsker å spørre dere der ute først. Jeg skriver på en konsertforestilling om dette tema og er så nysgjerrig på hva dere holder fast ved da hverdagen utfordrer eller mister sine farger.

Kom mai du skjønne milde! Nå fyller jeg snart 50 år, det er veldig rart å tenke på. Denne våren skal jeg virkelig gjøre til min, det blir fest med venner og familie, ferie i solfylte strøk, og mye musikkglede. Føler meg virkelig heldig! Til nå har jeg har levd et liv hvor jeg har forsøkt å være tro mot meg selv, og på mange områder har jeg lykkes med det.

Nå som voksen kvinne er jeg mest trist for at jeg ikke satset mer på å formidle, skrive og synge. Velger å tro at ingenting er for sent så lenge målet er realistisk. Jeg har innsett at den personen jeg skuffer mest ved å velge bort en drøm er jo meg selv. Etter skilsmissen for 8 år siden, ble hverdagene preget av å overleve, betale regninger og jobbe på dagtid. Det er mye fint med det også, men alle som driver med kunst og musikk vet at den kreative siden må få næring, om ikke dør «sommerfuglen» livsgnisten og den morsomme hverdagen. Sånn er det med meg. Men jeg står ganske så støtt uansett hva livet bringer, det vet jeg, målet nå er å skape mer av det jeg virkelig ønsker. Det er en som har minnet meg på dette den siste tiden så nå må jeg ta det på alvor, gjøre noe med det.

Jeg elsker «De nære ting» og vet at teksten er en påminnelse til meg selv.

«Du synes dine dager er usle og grå, hva er det søker hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro kan ingenting vokse og intet gro»

Hva er forankringen din i livet? Det er flott om dere svarer kort med noen ord på dette (gjerne på messanger) På forhånd takk!