«Hei, skal jeg synge en sang for dere?» Hege, 4 år. 

Som liten jente likte jeg å hjelpe andre, ved å synge, være morsom, lytte og heie andre frem. Jeg gikk rundt i nabolaget vårt på Sandbakken og ringte på dørene til mine naboer, og spurte om jeg skulle synge for de, he he.. tenk så tøft og så fint. Hos fru Tonstad fikk jeg Ritz kjeks i belønning, og det holdt. Jeg fikk god oppmerksomhet ved å gi noe for så å få noe tilbake, perfekt!

Som voksen liker jeg fortsatt å gjøre alt dette, om du ser bort ifra ringing på dørene. Da tenårene kom forsvant noe av dette motet, jeg ble mer sensitiv og lett påvirkelig, og har i perioder etter dette flydd litt der vinden har ført meg. Det har til tider gjort meg trist, fordi jeg ikke klarer å nå målene mine, og da føler jeg meg mislykket. Dette er jeg ikke alene om! Men nå i sommer har jeg lagt målene på hylla, og bare er, det er sunt, kjenner det i hele kroppen.

Da jeg stod opp i dag tenkte jeg på alle de som er syke, en venninne døde i år av kreft, en nydelig sangfugl. Hennes bestevenninne hadde en sterk, ekte, og vakker tale i begravelsen, og den traff meg. Hun forteller at min venninne fikk selvtilliten sin tilbake, den hun hadde som barn, etter år med alvorlig sykdom, og dødsdom.        Det var så godt å høre, fordi hun var veldig snill og ydmyk, med en uro inne i seg, og følte seg aldri bra nok.  Håper og tror hun fant en viss fred før hun døde. Jeg tror det handler om aksept, at livet vårt er en liten reise i noe større, og at du som syk må erkjenne døden, prøve å finne en måte å takle den på, før den kommer.

Dette er et tema jeg tenker mye på, og det startet nok da min x mann fikk kreft og vi bodde på radiumhospitalet og fikk livet snudd opp ned på noen uker. Vi var så forelsket, sønnen min Brage var 4 år, vi hadde flyttet til Hvaler, alt var som en herlig drøm, helt til vi satt på et venterom og ventet på om han fikk leve videre eller ikke… Alvor…  Det var da jeg begynte å skrive musikk og tekst, det måtte ut, det var frykt, angst og masse kjærlighet! Han overlevde, etter en primitiv forferdelig behandlig, som nesten tok livet av han.

Jeg ønsket å skrive en sommerhilsen og si noe enkelt og koselig men det var dette som kom til meg idag, så ja, jeg ønsker å kose meg, hver dag, så lenge jeg har livet, og helsen min. Tenker på Helene idag.

God sommer videre, ta vare på den og deg selv! Vi sees.